NorBOL og Tromsø Museum – Universitetsmuseet ønsker velkommen til workshop i DNA-strekkoding 8-10 februar 2016. Målet med denne workshopen er å gi deltagerne en praktisk og teoretisk innføring i DNA strekkoding gjennom NorBOL og Barcode of Life Data Systems (BOLD).
Workshopen vil foregå i Tromsø Museums lokaler i Telegrafbukta 8-10 februar 2016. Vi starter med en kort innføring i bruk av strekkoding innen forskning og forvaltning, mens det meste av workshopen vil bli viet til praktisk arbeid med eget materiale. Det forventes dermed at deltagerne tar med seg eget materiale av den organismegruppen de skal arbeide med samt tilhørende data for opplasting i BOLD. Dyr, planter og sopp fra Norge er aktuelt, spesielt materiale fra kartleggingsprosjekter finansiert av Artsprosjektet. Deltagere som nettopp har startet egne prosjekter og ikke har eget materiale, kan jobbe med materiale fra våre samlinger.
I løpet av workshopen skal deltagerne arbeide med alle trinn i prosessen for klargjøring av en DNA-prøveplate. Dette innebærer fotografering og dataregistrering av hver enkelt individ samt prøvetaking og innsending av plater og data til BOLD. Vi vil gå gjennom følgende trinn:
Oppbygging av Barcode of Life Data Systems (BOLD) og hvordan starte et nytt prosjekt.
Vevsprøvetaking og fylling av plater.
Billedtaking og opplasting av bilder til BOLD.
Innsending av egenproduserte sekvenser og trace-files til BOLD.
Analysering av sekvenser/diversitet med verktøy i BOLD.
Workshopen er finansiert av NorBOL og vil dekke reise på rimeligste måte samt overnatting (Sydspissen hotell) for en person per pågående prosjekt.
Workshopen har en begrensing på 10 personer og påmelding gjøres til Marie Føreid Merkel per epost (marie.k.foreid_at_uit.no) innen 20 januar.
Påmeldingen må inneholde:
Navn, adresse og kontaktinformasjon.
Om du har behov for overnatting.
En kort beskrivelse av hvilken organismegrupper du arbeider med inkludert følgende informasjon:
Hvor mange individer du tenker å bearbeide under workshopen. En DNA-prøveplate har plass til 95 prøver, men på grunn av den videre analysen er det begrenset hvilke organismegrupper som kan dele samme plate. Vi trenger dermed å vite hvilke organismegrupper det planlegges å jobbe med, samt antallet individer.
Omtrentlig størrelse på organismene så vi kan vurdere hva slags fotoutstyr du trenger for å kunne dokumentere dine referanseindivid («vouchers»).
Informer oss gjerne om eventuelle tidligere erfaringer med sekvensering / strekkoding.
Torsdag 3. desember var det i tradisjonens tro igjen duket for Tromsø museums årlige Desembernatt.
Dette er et arrangement hvor alle ansatte får muligheten til å være med å lage aktiviteter og vise fram kunnskap til publikum. I fjor var DNA-strekkoding og NorBOL representert ved aktiviteten «mysterie juicen» hvor nytten av DNA strekkoding og et referanse bibliotek ble formidlet. I år var det selve arbeidet med oppbyggingen av referansebiblioteket som ble forsøkt formidlet ved å holde de botaniske samlinger åpne for publikum og vise hvordan disse blir strekkodet.
Insekter under lupen. Foto Adnan Icagic CC-BY.
Oppe i utstillingene holdt førsteamanuensis Jostein Kjærandsen og Amandine Deschamps en aktivitet der barna fikk plukke ut og studere forskjellige insekter i lupe. Hva DNA-strekkoding er og hvordan det fungerer ble formidlet til foreldre og andre interesserte. Nede på botanisk i Telegrafbukta var det åpne magasiner og noen interesserte trosset været og kom ned for å ta en titt. Der ble det gitt en grundig omvisning i samlingene, prosessen fra sopp/lav/pante i naturen til ferdig innordnet i samlingene ble beskrevet og vist med eksempler. Viktigheten av slike samlinger ble formidlet og NorBOL ble trukket fram som et eksempel på arbeid som er tilknyttet museumssamlingene.
Marie K. Føreid Merkel, barcode manager Tromsø Museum
Geir Mathisen viser publikum mikrosopp fra herbariet. Foto Mari Karlstad CC-BY.
Symposiet Biodiversity and DNA Barcodingble holdt på Scandic Nidelven hotell 11-12 november 2015. Med nærmere 100 deltakere fra Norge, Sverige, Canada, Finland, Tyskland, Tsjekkia og Storbrittania ble møtet større enn forventet og en flott møteplass for naturforvaltere, strekkodere, artsprosjektdeltakere og andre interessert i biologisk mangfold og DNA-strekkoding.
Som programmet på symposiesidene kan bekrefte, var det stor variasjon i både tema og organismegrupper. Vi ble ledet gjennom taksonomiske utfordringer i soppriket, hos marine invertebrater og hos insekter, mange først oppdaget ved hjelp av DNA strekkoder. Vi ble tatt med på en reise ned i havet og inn i mosen, og introdusert for de mulighetene molekylære metoder gir oss til å studere næringsnett, pollinering og mikroskopiske organismer. Vi fikk høre om The Planetary Biodiversity Mission, nyvinningene som kommer i BOLD4 og om LifeScanner, et citizen-science initiativ der identifisering med DNA-strekkoding blir tilgjengelig for alle.
Foredragsholdere ved symposiet. Fra venstre: Anders Hobæk, Christiane Todt, Marie Davey, Hans Tore Rapp, Frode Ødegaard, Inger Greve Alsos, Natasha de Vere, Endre Willassen, Kristian Hassel, Sujeevan Ratnasingham, Elisabeth Stur, Christer Erséus, Paul Hebert, Tomas Roslin. Tor Erik Brandrud og Gunn Paulsen var ikke tilgjengelige når bildet ble tatt. Foto Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet, CC-BY.
Både arrangører og deltakere synes godt fornøyd med konferansen. Det meste gikk som smurt, maten var god og selv om det ble musikk fra naborommet til de avsluttende presentasjonene på dag to, var det tilfredse deltakere som forlot Scandic Nidelven etter endt møte. Mange takk til alle deltakere for at dere kom! Flere bilder fra konferansen ligger på Flickr.
Deltakere på symposiet Biodiversity and DNA barcoding 2015. Foto Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet CC-BY.
Er DNA strekkoding av vann og sparkeprøver bedre enn tradisjonelle metoder i miljøovervåkning av ferskvann? Dette er et av spørsmålene forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet, BIO, NINA, NIVA og ZFMK ønsker å besvare i det nystartede prosjektet «Environmental barcoding av aquatic invertebrates (EBAI)».
Nylig ble det gjennomført feltarbeid i Rondane der både vann og bunndyr ble hentet ut av elven Døråla. Bunndyr ble lagt på sprit, mens vann ble filtrert gjennom ulike filtertyper.
Terje Bongard (NINA) og Karstein Hårsaker (NTNU Vitenskapsmuseet) tar sparkeprøver ved Vollen. Foto: Torbjørn Ekrem (CC-BY).
Postdoktor Markus Majaneva og prosjektleder Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet rapporterer om svært vellykket feltarbeid der ikke engang kuling og regn kunne sette en stopper for filtrering av vannprøvene i det mobile laboratoriet (bagasjerommet på en bil). Resultatene fra det første eksperimentet er ventet sent i 2015 eller begynnelsen av 2016.
Filtrering av vann. Foto Torbjørn Ekrem (CC-BY).
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Miljødirektoratet.
Forrige uke har vi ved Evertebratsamlingen gjennomført årets workshop for nye bidragsytere til NorBOL. Målet med workshopen var å gi deltakerne en praktisk og teoretisk innføring i DNA-strekkoding gjennom BOLD databasen (Barcode of Life Data Systems).
Vi begynte med et par introduksjonforedrag før vi gikk løs på den praktiske biten. Det ble arbeidet med svært ulike organismegrupper; pseudosopp, tanglus og tanglopper, sommerfugler, hoppekreps, børstemark, tifotkreps, marine fisk og soppmygg.
Pseudosopp. Foto: M. Skogen.
De ulike organismegruppene krever litt ulike tekniske tilnærminger for DNA-sekvensering gjennom BOLD-systemet. For eksempel er mange dyr så små at de nærmest må behandles med «kriminaltekniske søk etter DNA-spor». For de ørsmå hoppekrepsene og vannloppene valgte vi derfor forsøksvis å gjøre ekstraksjoner på «hjemmelaben». Håpet var å øke mulighetene for å berge restene av eksoskjelettet som blir igjen når de bløte delene løses av en proteinspisende ekstraksjonsløsning. Om en er heldig med denne behandlingen, vil en deretter kunne observere de bygningsmessige artskarakterene på eksoskjelettet i mikroskopiske preparater.
Alle deltakerne gjorde en kjempeinnsats, og seks plater á 95 prøver ble produsert i løpet av et par hektiske dager. Sammen med ferdigstillelsen av noen prøveplater vi hadde «tjuvstartet» på ved UM så har vi nå 9 plater som er klare til innsending, samt et par som er på gang. Arbeidet med en plate er ganske omfattende og innebærer alt i fra utvelgelse av ønskede prøver, dokumentering av disse (foto + utfylling av filer), opplasting av data til BOLD, til selve vevsprøvetakingen – så vi er godt fornøyde med innsatsen!
16000 strekkoder fra over 5000 arter er hittil blitt samlet inn i Norge. Rundt 70 prosent av materialet, om lag 4000 arter, kommer fra Artsprosjektet. DNA-suksessen kan sies å være som en dobbel helix: Det internasjonale biblioteket, som kartleggerne fyller med strekkoder i et forrykende tempo, er samtidig essensielt for forståelsen av arter, en kunnskap de samme kartleggerne trenger i sine prosjekter.
– Uten kartleggingen gjennom Artsprosjektet ville vi aldri ha kommet så godt i gang med strekkodingen av biologisk mangfold i Norge, sier Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet, som leder NorBOL, og legger til at det er gledelig å se hvor nyttig metoden også er for kartleggingen som foregår gjennom Artsprosjektet.
Flest strekkoder fra insekter
Mange forskjellige arter er representert i materialet som er DNA-strekkodet, men det er stor overvekt av en gruppe: Over halvparten av strekkodene kommer fra insektenes verden. Deretter følger karplantene med nærmere 12 prosent, 7 prosent er sopp, nærmere 9 prosent er fugler, og moser, leddormer og andre leddyr utgjør 4 prosent hver.
– Det er ikke så underlig at insektene dominerer i og med at det er kjent over 17 000 arter fra Norge. Tallene gjenspeiler også hvor innsatsen har vært størst, og hvilke organismegrupper som er lettest å analysere, sier Ekrem.
Fordeling av strekkodete arter på ulike organismegrupper. Figur Torbjørn Ekrem CC-BY 4.0
Les mer om DNA-strekkoding fra Artsprosjektet her.
NorBOL er nå etablert som nasjonal forskningsinfrastruktur for DNA-strekkoding. Som en del av prosjektet har det våren 2014 blitt ansatt fire såkalte barcode managers ved universitetsmuseene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Disse vil være regionale kontaktpunkt, koordineringsansvarlige og støttespillere i den praktiske uviklingen av strekkodebiblioteket over norske arter. Vi i NorBOL er veldig fornøyde med at disse svært gode kandidatene takket ja til stillingene, ønsker alle hjertelig velkomne, og ser frem til nært samarbeid i tiden fremover. Dette er NorBOLs barcode managers:
Aina Mærk Aspaas
Aina har bakgrunn innenfor ferskvannsøkologi, og har erfaring med molekylære teknikker innenfor økologi og systematikk fra studiene. I sin masteravhandling har hun jobbet med bentiske invertebrater i subalpine bekker, med hovedfokus på døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Hun har tidligere jobbet med flere forskjellige prosjekter tilknyttet BOLD, i hovedsak på fjærmygg og blomsterfluer, men også maur, mikrosommerfugler og sviknott. I tillegg har hun samarbeidet med Ringve Botaniske hage i forbindelse med innsamling og prøvetaking av plantemateriale fra hagen. Hun har også hatt opplæring av nye brukere i BOLD i forbindelse med NorBOL workshopene i Trondheim i 2013 og 2014. Aina vil være regionalt kontaktpunkt for Midt-Norge og koordinere strekkodingen av ferskvannsinvertebrater og moser i Norge.
Marie Kristine Føreid
Marie er utdannet innen økologi med bachelorgrad fra Universitetet i Bergen og mastergrad fra Universitetet i Tromsø. Masteroppgaven ble gjort i samarbeid mellom UiT og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) med tittelen «Regional phylogeography of a clonal salt marsh species, Puccinellia phryganodes (Poaceae), in Svalbard». Gjennom mastergraden har Marie erfaring med teknikken AFLP samt feltarbeid på Svalbard. Etter endt studie har Marie blant annet fått erfaring med feltarbeid i Nord-Norge, arbeid på Clean lab med ancient DNA og flere ulike DNA ekstraheringsmetoder. Marie vil være kontaktpunkt for Nord-Norge og i samarbeid med Inger Alsos koordinere den nasjonale strekkodingen av karplanter og sekksporesopp.
Katrine Kongshavn
Katrine har arbeidet ved evertebratavdelingen ved Universitetsmuseet i Bergen siden 2009, da hun avsluttet sin mastergrad i biodiversitet, evolusjon og økologi. Hun har siden den gang vært involvert i ulike prosjekter ved museet; først generelt musealt arbeid i forbindelse med flytting av den vitenskapelige delen av samlingene til nye lokaler, mens hun i senere år primært har arbeidet med MAREANO-prosjektet. Hun har vært og er fremdeles involvert i prosjekter på afrikansk bunnfauna, materiale i fra Skagerrak (BIOSKAG) og børstemarkdiversitet i norske farvann (PolyNor). Den marine biodiversiteten er et tema hun fascineres av, og hun gleder seg til å se resultatene av innsatsen som legges inn i NorBOL. Barcodingen av marine evertebrater og taksonomisk beslektede grupper (f. eks. terrestre Annelida og Crustacea) vil bli koordinert i fra Universitetsmuseet i Bergen. Samlingene har en blogg som oppdateres jevnlig, her vil det også komme NorBOL-nyheter: http://evertebrat.b.uib.no/
Gunnhild Martinsen
Gunnhild Marthinsen har en PhD i populasjonsgenetikk på fugl fra Universitetet i Oslo fra 2007. Etter endt doktorgrad har hun jobbet som DNA-labtekniker og DNA strekkode-koordinator ved Naturhistorisk museum i Oslo. Hun har bred bakgrunn i molekylærgenetiske metoder og har jobbet mye med sekvensering av COI hos diverse dyregrupper. Hennes forskningsmessige interesser har ligget innenfor underartsproblematikk og artsdannelse, og det er mest de genetiske metodene og metodeutvikling hun har engasjert seg i. Som NorBOL manager ved Naturhistorisk museum har hun ansvar for koordineringen av DNA strekkoding av terrestriske insekter, stilksporesopper, lav og mindre ikke-marine invertebrater. Videre er hun kontaktpunkt for strekkoding på Østlandsområdet og Agder-fylkene.
NTNU Vitenskapsmuseet har den glede å invitere til en ny workshop om DNA-strekkoding. Workshopen vil foregå ved Vitenskapsmuseets Seksjon for naturhistorie i Trondheim 25-27. mars, 2014.
Målet med workshopen er at deltakerne skal få praktisk og teoretisk kunnskap om bruk av DNA-strekkoding i biomangfoldstudier. Det er derfor tenkt at mest av tiden vil benyttes til praktisk arbeid der det jobbes med materiale fra egne prosjekter. Det vil bli holdt en kort innføringsforelesning. Programmet er tilgjengelig her: Program workshop.
Workshopen er finansiert av NorBOL og vil dekke reise på rimeligste måte, overnatting og opphold for en person per pågående prosjekt. Det forutsettes at deltakerne tar med materiale for strekkoding eller egenproduserte sekvenser samt tilhørende data for opplasting til egne prosjekt i BOLD. Dyr, planter eller sopp fra Norge er aktuelt, spesielt materiale fra kartleggingsprosjekter i Artsprosjektet. Antall deltakere vil være begrenset til 15, og det anbefales å være tidlig ute med påmeldingen.
Påmelding gjøres per e-post til Elisabeth Stur (elisabeth.stur@ntnu.no) innen 23. februar.
Påmeldingen må inneholde:
Navn, adresse og kontaktinformasjon
Om du har behov for overnatting
Hvor mange individer av hvilke(n) gruppe(r) du planlegger å prosessere i løpet av workshopen.
Hvilke tema du ønsker å lære mer om (flere valg mulig):
Oppbygning av Barcode of Life Data Systems (BOLD, www.boldsystems.org) og hvordan starte et nytt prosjekt.
Vevsprøvetaking, fylling av prøveplater.
Bildetaking og innsending av bilder til BOLD.
Innsending av egenproduserte sekvenser og trace-files til BOLD.
Analysering av sekvenser/diversitet med verktøy i BOLD.
NTNU Vitenskapsmuseet har det nasjonale koordinatoransvaret for NorBOL. Prosjektleder er Torbjørn Ekrem.
Epost-listen norbol (a) vm.ntnu.no når mange med interesse og kunnskap om DNA-strekkoding i Norge. Besøk denne siden for å melde deg på listen: NorBOL på epost.
Du kan også sende oss spørsmål og kommentarer på Twitter: @norwbol.
Aina har bakgrunn innenfor ferskvannsøkologi, og har erfaring med molekylære teknikker innenfor økologi og systematikk fra studiene. I sin masteravhandling har hun jobbet med bentiske invertebrater i subalpine bekker, med hovedfokus på døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Hun har tidligere jobbet med flere forskjellige prosjekter tilknyttet BOLD, i hovedsak på fjærmygg og blomsterfluer, men også maur, mikrosommerfugler og sviknott. I tillegg har hun samarbeidet med Ringve Botaniske hage i forbindelse med innsamling og prøvetaking av plantemateriale fra hagen. Hun har også hatt opplæring av nye brukere i BOLD i forbindelse med NorBOL workshopene i Trondheim i 2013 og 2014. Aina vil være regionalt kontaktpunkt for Midt-Norge og koordinere strekkodingen av blant annet ferskvannsinsekter og moser i Norge.
Marie er utdannet innen økologi med bachelorgrad fra Universitetet i Bergen og mastergrad fra Universitetet i Tromsø. Masteroppgaven ble gjort i samarbeid mellom UiT og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) med tittelen «Regional phylogeography of a clonal salt marsh species, Puccinellia phryganodes (Poaceae), in Svalbard». Gjennom mastergraden har Marie erfaring med teknikken AFLP samt feltarbeid på Svalbard. Etter endt studie har Marie blant annet fått erfaring med feltarbeid i Nord-Norge, arbeid på Clean lab med ancient DNA og flere ulike DNA ekstraheringsmetoder. Marie vil være kontaktpunkt for Nord-Norge og koordinere den nasjonale strekkodingen av karplanter og sekksporesopp.
Katrine har arbeidet ved evertebratavdelingen ved Universitetsmuseet i Bergen siden 2009, da hun avsluttet sin mastergrad i biodiversitet, evolusjon og økologi. Hun har siden den gang vært involvert i ulike prosjekter ved museet; først generelt musealt arbeid i forbindelse med flytting av den vitenskapelige delen av samlingene til nye lokaler, mens hun i senere år primært har arbeidet med MAREANO-prosjektet. Hun har vært og er fremdeles involvert i prosjekter på afrikansk bunnfauna, materiale i fra Skagerrak (BIOSKAG) og børstemarkdiversitet i norske farvann (PolyNor). Den marine biodiversiteten er et tema hun fascineres av, og hun gleder seg til å se resultatene av innsatsen som legges inn i NorBOL. Barcodingen av marine evertebrater og taksonomisk beslektede grupper (f. eks. terrestre Annelida og Crustacea) vil bli koordinert i fra Universitetsmuseet i Bergen. Samlingene har en blogg som oppdateres jevnlig, her vil det også komme NorBOL-nyheter: http://evertebrat.b.uib.no/
Gunnhild Marthinsen har en PhD i populasjonsgenetikk på fugl fra Universitetet i Oslo fra 2007. Etter endt doktorgrad har hun jobbet som DNA-labtekniker og DNA strekkode-koordinator ved Naturhistorisk museum i Oslo. Hun har bred bakgrunn i molekylærgenetiske metoder og har jobbet mye med sekvensering av COI hos diverse dyregrupper. Hennes forskningsmessige interesser har ligget innenfor underartsproblematikk og artsdannelse, og det er mest de genetiske metodene og metodeutvikling hun har engasjert seg i. Som NorBOL manager ved Naturhistorisk museum har hun bl. a. ansvar for koordineringen av DNA strekkoding av terrestriske insekter, stilksporesopper, lav og mindre ikke-marine invertebrater. Videre er hun kontaktpunkt for strekkoding på Østlandsområdet og Agder-fylkene.
Det er et stort antall forsknings- og inventeringsprosjekter som involverer DNA-strekkoding i Norge. I tillegg til prosjekter som bidrar til referansebiblioteket og NorBOLs arbeid, er det et økende antall anvendte prosjekter som benytter DNA-strekkoding i taksonomi, mattrygghet og miljøforskning.
NorBOL har så langt hatt sterkest fokus på fire hovedområder (se under), men fra og med 2014 vil også andre delprosjekter være viktige bidrag til strekkodebiblioteket over norske arter. Ettersom biblioteket vokser blir koordineringen av arbeidet viktig for å forhindre overlapp i strekkodingen av arter. Dette koordineringsarbeidet er fordelt på organismegrupper:
Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT (kontakt Marie Kristine Føreid): karplanter (Tracheophyta), sekksporesopp (Ascomycota).
En database over de artene som er strekkodet så langt finnes her: search.norbol.org.
DNA-strekkoding av materiale fra Artsprosjekter
Mange prosjekter finansiert av det norske Artsprosjektet har DNA-strekkoding som en sentral del av resultatoppnåelsen. NorBOL ønsker å bistå med rådgivning og teknisk assistanse til prøvetaking, fotografering og opplasting av data til BOLD. Dette kan for eksempel også innebære deltakelse på tokt og/eller assistanse med innlegging av sekvenser og kromatogramfiler i tilfeller der sekvensering gjøres i eget laboratorium. Aktiviteten foregår i utgangspunktet ved universitetsmuseene der det forventes at materialet deponeres, og som har lengst erfaring med DNA-strekkoding, men også andre NorBOL-institusjoner kan involveres. Kontaktperson er Torbjørn Ekrem.
DNA-strekkoding av marine invertebrater
Universitetsmuseet i Bergen har de senere årene satset aktivt på innsamling av materiale som kan strekkodes med DNA. Det foreliggende materialet er blant annet anskaffet gjennom omfattende inventeringer i Skagerrak, ved Mørekysten, og MAREANO-prosjektets innsamlinger i Nord-Norge. Innsamling og taksonomisk bearbeiding av mange marine organismegrupper er svært ressurskrevende, og dette hovedområdet vil dra nytte av de fordelene som ligger i å strekkode materiale som samles inn gjennom eksisterende prosjekter. Til tross for viktigheten av kunnskap om marint liv for industri og forvaltning i Norge, er det bare strekkodet rundt 1 % av kjente marine invertebrater. NorBOL ønsker å heve dette nivået betraktelig og bidra til at iBOL når sitt ambisiøse mål om å strekkode 100 000 arter innen 2015. Kontaktperson er Endre Willassen.
DNA-strekkoding av terrestriske karplanter og sopp
Denne arbeidspakken har vært fokusert på strekkoding av 2000 terrestriske karplantearter og 800 arter sopp fra Troms og Finnmark oppbevart ved Tromsø museum. NorBOL har som regional node i iBOL et spesielt ansvar for nordområdene og dette delprosjektet er et viktig bidrag i arbeidsgruppen på polar strekkoding (WG 1:10) i iBOL. For karplanter vil vi bruke en veldig avansert DNA teknikk kalt «low coverage shotgun sequencing of genomic DNA». Strekkoding har vært mer problematisk i karplanter enn i andre organisme grupper fordi ingen korte regioner har fungert på tvers av hele gruppen. Den nye metoden gir oss et referanse bibliotek som vil bestå av hele kloroplast og ribosomal DNA. Vi vil dermed bli i stand til å studere for eksempel slektskap for alle plantearter, evolusjon av organeller, og utvikle strekkoder for spesielle plantegrupper eller fossil DNA. Kontaktperson er Inger Greve Alsos.
DNA-strekkoding av materiale i vitenskapelige samlinger
Material i vitenskapelige samlinger er svært verdifullt for DNA-strekkoding fordi det er kvalitetssikret mht. identifikasjon og meta-data, og DNA-strekkoding av insekter på nål har vist seg å være en effektiv måte å generere mange strekkoder på kort tid. Denne arbeidspakken har fokusert spesifikt på utnyttelse av allerede innsamlet og databaseregistrert materiale og arbeidet er i stor grad utført som sommerjobb for biologistudenter. Naturhistorisk museum i Oslo hadde ansvaret for arbeidet i 2012 og 2013, kontaktperson er Arild Johnsen.
Ved å benytte NTNUs nettsider samtykker du i at vi kan etterlate informasjonskapsler i din nettleser.
By using NTNU's websites, you agree that we may leave cookies in your browser.
English 
Norwegian Bokmål 
