Over 5000 arter fra Norge med strekkoder

16000 strekkoder fra over 5000 arter er hittil blitt samlet inn i Norge. Rundt 70 prosent av materialet, om lag 4000 arter, kommer fra Artsprosjektet. DNA-suksessen kan sies å være som en dobbel helix: Det internasjonale biblioteket, som kartleggerne fyller med strekkoder i et forrykende tempo, er samtidig essensielt for forståelsen av arter, en kunnskap de samme kartleggerne trenger i sine prosjekter.

– Uten kartleggingen gjennom Artsprosjektet ville vi aldri ha kommet så godt i gang med strekkodingen av biologisk mangfold i Norge, sier Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet, som leder NorBOL, og legger til at det er gledelig å se hvor nyttig metoden også er for kartleggingen som foregår gjennom Artsprosjektet.

Flest strekkoder fra insekter

Mange forskjellige arter er representert i materialet som er DNA-strekkodet, men det er stor overvekt av en gruppe: Over halvparten av strekkodene kommer fra insektenes verden. Deretter følger karplantene med nærmere 12 prosent, 7 prosent er sopp, nærmere 9 prosent er fugler, og moser, leddormer og andre leddyr utgjør 4 prosent hver.

– Det er ikke så underlig at insektene dominerer i og med at det er kjent over 17 000 arter fra Norge. Tallene gjenspeiler også hvor innsatsen har vært størst, og hvilke organismegrupper som er lettest å analysere, sier Ekrem.

Artsfordeling NorBOL

Fordeling av strekkodete arter på ulike organismegrupper. Figur Torbjørn Ekrem CC-BY 4.0

Les mer om DNA-strekkoding fra Artsprosjektet her.

 

 

 

Hvilket potensial har DNA-strekkoding i kartlegging av arter? – En bacheloroppgave fra HiNT

Som avslutning på sin bachelorgrad i naturforvaltning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag våren 2014 har student Mona Saursaunet skrevet en bacheloroppgave om DNA-strekkoding og kartlegging av arter. Oppgaven består av en praktisk og en teoretisk del. Den praktiske delen omhandler prosessene i metodikken DNA-strekkoding med fokus på gruppen fjærmygg (Chironomidae). Dette arbeidet har foregått på NTNU Vitenskapsmuseet med veiledning fra Torbjørn Ekrem og Elisabeth Stur. Den teoretiske delen av oppgaven diskuterer hvilket potensial DNA-strekkoding har som verktøy i norsk kartlegging av arter, særlig med tanke på forvaltning av artene.

Etter endt artikkelsøk og kontakt med parter involvert i kartleggings- og utredningsarbeid, var hovedfunnene fra oppgaven at DNA-strekkoding i norsk kartlegging av arter ser ut til å ha et stort potensial. I midlertid mangler det protokoller som er hensiktsmessig å bruke i slik sammenheng i dag.

Den fullstendige utgaven av bacheloroppgaven kan leses her: Saursaunet 2014.

Mona Saursaunet

Mona Saursaunet netter fjærmygg ved Ringvedammen

 

NorBOL fotokonkurranse

Frem mot den offisielle åpningen av NorBOL som nasjonal forskningsinfrastruktur for DNA-strekkoding 10. mars 2014 ble det avholdt en uhøytidelig fotokonkurranse. Beste DNA strekkkoderelaterte foto, grafikk eller montasje skulle få pryde NorBOLs hovedside en tid fremover. Katrine Kongshavn fra Universitetsmuseet i Bergen leverte det beste bildet, men det var flere gode bidrag. De tre beste vises her.

Nereis pelagica fra Sognefjorden

Nereis pelagica fra Sognefjorden. Foto Katrine Kongshavn

Sample SB_123. Foto Inger G. Alsos

Sample SB_123. Foto Inger G. Alsos

Campylaspis rubicunda (Liljeborg, 1855) (Cumacea). Foto Linn Hagenlund

Campylaspis rubicunda (Liljeborg, 1855) (Cumacea). Foto Linn Hagenlund