I forbindelse med forskingsdagene hadde vi åpen dag på botanisk avdeling ved Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø Museum) søndag 29 september. Her hadde vi aktiviteter for besøkende i alle aldre.
Det var mulig å ta en titt inn i de botaniske samlingene, hjelpe til å montere herbariebelegg og lære hvordan vi gjør dette. Se på pollen fra honning i mikroskop, teste seg på den praktiske formidlingen av DNA metabarcoding med aktiviteten «mysterie juicen» og det var mulig å lage urte såper med urter som kan vokse her oppe i Nord. Samt vi hadde presentasjon av hvordan en «Terrrestrial laser skanner» virker.
Hva består mysteriejuicen av? Foto Karen Marie Christensen.
Ved å ha en slik åpen dag fikk vi formidlet til de over 100 besøkende den forskningen vi holder på med, og viktigheten av det å ha og ta vare på samlinger samt hvordan dette kan brukes i forskning ved f.eks det å bygge opp et referanse bibliotek samt hvordan dette kan brukes videre ved aktiviteten «mysterie juicen»
Dette var en spennende dag som vi er godt fornøyde med.
I tradisjonen tro var det desembernatt på Tromsø Museum torsdag 6. desember. Under dette arrangementet, som holdes første torsdag i desember hvert år, er det mulig å komme inn i museets magasiner, delta på forskjellige verksteder, og være med på aktiviteter knyttet til forskingen ved Tromsø Museum.
NorBOL og Ecogen slo seg sammen og hadde felles aktiviteter for barn og voksne. Slik kunne deltakerne følge hele prosessen fra en innsamlet plante blir samlet og montert (aktivitet ved de samlingsansvarlige for karplantemagaisnet), til den får en DNA barcode, og blir brukt som referanse i forskningen. Plantenes «reise» i museet var fordelt på fire aktiviteter som alle var veldig populære.
Feltassistenter i full gang med prøvetaking av sedimentkjerner. Foto Marie Kristine Føreid Merkel CC-BY.
NorBOL viste bruken av referansebiblioteket, og hvordan DNA informasjon i en sedimentkjerne (samlet inn av Ecogen på Kulivatnet) kunne benyttes til å identifisere arter tilbake i tid. Barna startet på platformen som brukes til å hente kjerner, og prøvde seg som feltassistenter, før de fikk kjenne på denne ekte sedimentkjernen og leke at de tok en prøve som de analyserte. De kunne velge om de ville bruke en plantemarkør eller en dyremarkør og trakk så opp en DNA sekvens som de måtte sammenligne med kjente sekvenser i databasen. Da den riktige sekvensen var funnet, kunne de lage arten den tilhører med piperensere. Det var mange dyr og planter som ble produsert, og noen av barna kom innom aktiviteten flere ganger i løpet av kvelden.
Gode hjelpere, Professor Tony Brown og postdoc Daniel Fallu, på piperenserstasjonen. Foto Maria Kristine Føreid Merkel CC-BY.
Det virket som om flere forsto at det kunne være enklere å identifisere planter og dyr ved hjelp av DNA enn basert på utseende av de makrofossilene som barna trakk opp fra sedimentkjernen på bordet. – Og slik er det jo ofte i virkeligheten også!
I 2016 ble det, takket være en observant soppkjenner, oppdaget en ganske sjelden sopp rett ved et veldig trafikkert kryss i Tromsø sentrum. Dette viste seg å være Agaricus sipapuensis, og soppen i Tromsø er det eneste funnet i Norge. Faktisk nesten i hele verden, for det eneste andre kjente stedet denne arten er funnet på er Sipapu Ski Resort i New Mexico, 2000 m.o.h.
Kjendis-soppen i sitt «naturlige» habitat. Foto Unni R. Bjerke Gamst (c).
I 2018 skulle veien ved soppens levested i Tromsø bygges ut, og soppens liv var i fare. Men en redningsoperasjon ble satt i gang, og med stor innsatsvilje ble mycelet flyttet til Tromsø botanisk hage. Det blir nå spennende å se om soppen overlever flyttingen og trives i sitt nye hjem.
Vi på Tromsø museum – Universitetsmuseet har noen få fruktlegemer av denne soppen i vår samling. Disse blir nå DNA-strekkodet gjennom NorBOL.
Slik ser den altså ut, kjendis-soppen. Foto Unni R. Bjerke Gamst (c).
Alfa-taksonomi er et forskningsområde som tar for seg den detaljerte kunnskapen om arter og artsgrupper, og inkluderer beskrivelse av nye arter, deres utbredelse og biologi. Med utgangspunkt i DNA-strekkodebiblioteket studerer vi en slekt av soppmygg (Mycetophilidae) som heter Allodia. I tillegg til DNA-strekkodene, ser vi også på andre genetiske markører og utseendet til Allodia-artene. Til sammen skal dette resultere i en revisjon, en slags opprydding, av hvilke arter som finnes i denne slekten og hvordan de er i slekt med hverandre og andre grupper av soppmygg.
Soppmyggene er en stor familie av tovinger (fluer, mygg og deres slektninger) som er spesielt artsrik i de nordlige delene av Europa og Amerika. Dette er trolig fordi larvene til de små tovingene lever av sopp, som også er svært artsrike og tallrike i disse områdene. Flere av artene i denne gruppen antas å ha en såkalt sirkumpolar utbredelse, altså en utbredelse tilknyttet det boreale skogbeltet og tundraen.
I Norge og resten av Skandinavia har derfor disse små myggene fått mye oppmerksomhet fra forskere, og vi har en god oversikt over den Norske faunaen, blant annet gjennom Artsprosjektet. Den akkumulerte kunnskapen om norsk og skandinavisk soppmyggfauna har resultert i mange DNA-strekkoder fra identifiserte arter. Parallelt med at referansebiblioteket for DNA-strekkoder for soppmygg ble utviklet i Norge, hadde forskere i Canada, ved universitetet i Guelph en annen tilnærming til strekkoding av insekter. I stedet for å fokusere på DNA-strekkoder for identifiserte arter, som vi gjør, strekkoder de også en mengde uidentifiserte insekter fra Malaisefeller (en insektfelle som ligner et telt, samler mange forskjellige flyvende insekter), spesielt i Canada. Dette har resultert i en mengde DNA-strekkoder uten tilknytning til artsnavn.
Figur 2: Kart fra BOLD som viser oversikten over hvor vi har DNA-strekkoder fra arter i slekten Allodia.
Samlet sett er dette et supert utgangspunkt for å studere ulike grupper av soppmygg mer detaljert, som for eksempel mangfold, utbredelsesmønstre og slektskap mellom arter. Vi kan da sammenligne både de identifiserte og ukjente DNA-strekkodene på tvers av landegrenser og regioner – perfekt for en gruppe som soppmyggene med nordlig utbredelse!
De foreløpige resultatene viser at flere arter finnes både i Canada og i Norge. I tillegg viser det seg at mange arter fra Canada trolig er nye for vitenskapen. Grunnen til at vi drar denne konklusjonen er at de dyrene som har ulik DNA-strekkode, også er ulike i genetiske markører fra kjerne DNA og i utseende. Interessant er det også at vi finner nye arter for vitenskapen i Norge! I det videre studiet skal vi se nærmere på slektskapet mellom artsgrupper i Norden og Canada.
Trude Magnussen, Stipendiat ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Disse resultatene ble presentert på 7th International Barcode of Life Conference, Sør-Afrika, 2017.
Artsprosjektet og NorBOL har hatt et godt samarbeid helt siden Artsprosjektet ble etablert i 2009.
Tilgang på materiale fra mindre kjente artsgrupper kan ofte være en begrensende faktor i arbeidet med å bygge opp et nasjonalt referansebibliotek med DNA-strekkoder. Gjennom den omfattende kartleggingen av arter som skjer i regi av Artsprosjektet, blir nytt materiale fra dårlig kjente arter identifisert av taksonomisk ekspertise og gjort tilgjengelig for DNA-sekvensering og registrering i BOLD. NorBOL gir prosjektledere veiledning i bruk av metoden og koordinerer arbeidet med DNA-strekkoding av arter samlet inn gjennom Artsprosjektet. Så langt har rundt halvparten av artene fra Norge som har fått en strekkode, opphav fra kartleggingen i Artsprosjektet.
Noen av artene som har blitt registrert i Artsprosjektet. De fleste er også strekkodet gjennom NorBOL.
Tilgang på korrekt artsinformasjon er svært viktig for forskning og forvaltning. Ettersom DNA-strekkoding er et nyttig verktøy for å skille arter og oppdage ukjent diversitet, har samarbeidet mellom NorBOL og Artsprosjektet bidratt til både bedre kvalitet, flere datapunkter og større tilgjengelighet på artsrelatert informasjon i digitale tjenester. Begge prosjektene har hatt stor nytte av hverandre og sammen levert mer enn de kunne klart hver for seg.
Ingrid Salvesen, Artsdatabanken & Torbjørn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet
Disse resultatene ble presentert på 7th International Barcode of Life Conference, Sør-Afrika, 2017.
Torsdag 30. november var det duket får den årlige aktiviteten «Desembernatt» ved Tromsø museum. I år var det totalt 518 personer som tok turen innom Museet i løpet av arrangementet, noe vi er godt fornøyd med. Det var aktiviteter for store og små med diverse verksteder, vandring i samlingene, foredrag og midnattskonsert.
NorBOL og ECOGEN slo seg sammen om en barneaktivitet kalt «DNA lab» der vi formidlet hva DNA er og hvordan vi kan bruke en database med DNA strekkoder til å avdekke hva som levde tilbake i tid. Aktiviteten var veldig populær og flere barn kom tilbake til oss mange ganger i løpet av kvelden.
Desembernatt ved Tromsø museum 2017. Foto Julia Brekmo, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
Aktiviteten gitt ut på at vi hadde laget en sedimentkjerne som symboliserte tiden fra nå og 20 000 år tilbake i tid. Barna ble fortalt hvordan vi arbeider og på en «prøve» kunne de selv velge om de ville ha en «plante-primer» eller en «dyre-primer». De trakk dermed en sekvens som de måtte sammenligne med en database for å finne ut hvilken art de hadde funnet sekvensen på. Når dyret/planten var funnet, ble den laget med piperensere. Dette var en populær aktivitet der barna satt i ro slik at vi også fikk snakket med foreldrene/besteforeldrene om NorBOL og DNA-stekkoding.
Dyr fra Desembernatt. Foto Marie K. Føreid Merkel.
Konklusjonen etter at sekvensene fra sedimentkjernen ble analysert av mange ivrige små forskere, var at det fantes utrolig mange fargerike kjempeedderkopper, kameleoner, rosa og hvite harepuser og diverse andre dyr i Tromsø fra 20 000 år siden og frem til i dag. Vi fikk også noen få tilfeller av fantasidinosaurer, blå påskeliljer og noen veldig fargerike fioler. Det ble konkludert med at det var veldig bra å ha en database/datamaskin hvor vi kunne sammenligne sekvensene vi fikk av prøvene.
Søndag 3. september var det soppens dag ved Tromsø museum, med sopputstilling, soppkontroll og sopptur. Det var Tromsø soppforening som sto for arrangementet og de hadde plukket inn mange flotte arter til en mangfoldig utstilling av spiselige sopper, ikke-matsopper og giftige sopper.
Arrangementet varte i rundt fire timer og det var mange innom for å få fangsten sin kontrollert, lære mer om sopp, samt plukke opp generelle tips. Mange fikk også med seg litt informasjon om DNA-strekkoding av sopp og soppmygg fra oss i NorBOL.
Det var dekket til langbord ved Tromsø museum 3. september. Foto: Marie Føreid Merkel CC-BY.
Det har tidligere blitt strekkodet en god del av de vanligste artene av sopp fra Nord-Norge, men på soppens dag ble det funnet 10 nye som vi ikke har strekkodet fra de tre nordligste fylkene fra før. Stor takk til Tromsø soppforening for at NorBOL fikk være med; vi er storfornøyd med de flotte eksemplarene fra utstillingen og sopper som publikum hadde funnet.
Neste helg (7-10. september) er det høstsopptreff og fagdag i Bodø i regi av Salten naturlag. NorBOL skal være med og ta prøver til DNA strekkoding, og vi ser fram til en flott helg sammen med sopp fra nord og soppentusiaster fra hele landet.
Hva har Stephen Hawking, Buzz Aldrin, Paul Hebert, Oliver Stone og 10 nobelprisvinnere til felles? De kommer alle til Starmus-festivalen: Life and the Universe i Trondheim 18-23 Juni, 2017!
Starmus er en storslått festival, som med sin stjernespekkede liste av foredragsholdere og artister har som mål å øke forståelsen av og gleden ved vitenskap for folk flest. Det er i år fjerde gangen festivalen arrangeres og som tidligere står både astronauter, fysikere, astrofysikere, biologer og artister på talelisten. Programmet utvides stadig, men det er allerede klart at festivalen i Trondheim fort blir en ‘once in a lifetime experience’.
Så, hva kommer ‘strekkodingens far’ Paul Hebert til å snakke om i en slik setting? Kan det bli Planetary Biodiversity Mission? Mikrobiologen Emmanuelle Charpentier, molekylærbiologen Susumu Tonegawa, astrobiologen Nathalie A. Cabrol, marinbiologen Nancy Knowlton og neurobiologene May-Britt og Edvard Moser er andre berømte biologer på programmet.
I tillegg skal tre månespradere konversere om månen og det bortenfor. Det blir garantert også interessant.
Naturhistorisk museum i Oslo og NorBOL deltok på Forskningstorget i Oslo 23-24. september 2016 hvor vi formidlet problematikk rundt biologiske, morfologiske og «genetiske» arter. Femten hundre shotsglass med juice ble delt ut, og folk fikk prøve å smake seg til hvilke tre frukter juicen bestod av. Til hjelp hadde de «strekkodene» til de tre fruktene, og et bibliotek over frukt-strekkoder. Dermed lærte mange at DNA strekkoding kan brukes til bestemmelse av ingredienser i matvarer.
Gunnhild Marthinsen serverer ukjent juice på Forskningstorget. Foto Dag Inge Danielsen CC-BY.
PhD-student Sonja Kistenich viser hvordan DNA-strekkoding fungerer. Foto Gunnhild Marthinsen CC-BY.
Fredag 23. september var det igjen tid for Researchers’ Night – ungdommens forskernatt i Realfagbygget på NTNU. I år som tidligere var det svært stor interesse fra skoler som ville delta og over 1100 elever fra videregående skole trålet gjennom stands, forelesninger og laboratoriebesøk i løpet av de fire timene arrangementet varte. NorBOL stilte med stand om DNA strekkoding og LifeScanner.
Xiaolong og Aina ønsker velkommen til NorBOLs stand på Researchers’ Night 2016. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.
Hos oss fikk elever og lærere få prøve seg på praktisk DNA-strekkoding: DNA-sekvenser fra ukjente byttedyr i en gulpebolle ble sammenlignet visuelt med kjente sekvenser i et lite referansebibliotek. Oppgaven var ikke nødvendigvis veldig lett og skapte stort engasjement. Som premie for utført oppgave fikk elevene klistremerker med #mydnabarcode.
Torbjørn forklarer hvordan DNA-strekkoding virker. Foto Xiaolong Lin CC-BY.
Stor aktivitet på NorBOLs stand. Video Torbjørn Ekrem CC-BY.
Mange takk til Aina, Erik og Xiaolong som gjorde en glimrende innsats i forberedelse og gjennomføring av vår stand!
Torbjørn
Ved å benytte NTNUs nettsider samtykker du i at vi kan etterlate informasjonskapsler i din nettleser.
By using NTNU's websites, you agree that we may leave cookies in your browser.
English 
Norwegian Bokmål 
Hva består mysteriejuicen av? Foto Karen Marie Christensen.
