16000 strekkoder fra over 5000 arter er hittil blitt samlet inn i Norge. Rundt 70 prosent av materialet, om lag 4000 arter, kommer fra Artsprosjektet. DNA-suksessen kan sies å være som en dobbel helix: Det internasjonale biblioteket, som kartleggerne fyller med strekkoder i et forrykende tempo, er samtidig essensielt for forståelsen av arter, en kunnskap de samme kartleggerne trenger i sine prosjekter.

– Uten kartleggingen gjennom Artsprosjektet ville vi aldri ha kommet så godt i gang med strekkodingen av biologisk mangfold i Norge, sier Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet, som leder NorBOL, og legger til at det er gledelig å se hvor nyttig metoden også er for kartleggingen som foregår gjennom Artsprosjektet.

Flest strekkoder fra insekter

Mange forskjellige arter er representert i materialet som er DNA-strekkodet, men det er stor overvekt av en gruppe: Over halvparten av strekkodene kommer fra insektenes verden. Deretter følger karplantene med nærmere 12 prosent, 7 prosent er sopp, nærmere 9 prosent er fugler, og moser, leddormer og andre leddyr utgjør 4 prosent hver.

– Det er ikke så underlig at insektene dominerer i og med at det er kjent over 17 000 arter fra Norge. Tallene gjenspeiler også hvor innsatsen har vært størst, og hvilke organismegrupper som er lettest å analysere, sier Ekrem.

Fordeling av strekkodete arter på ulike organismegrupper. Figur Torbjørn Ekrem CC-BY 4.0

Les mer om DNA-strekkoding fra Artsprosjektet her.