I 2016 ble det, takket være en observant soppkjenner, oppdaget en ganske sjelden sopp rett ved et veldig trafikkert kryss i Tromsø sentrum. Dette viste seg å være Agaricus sipapuensis, og soppen i Tromsø er det eneste funnet i Norge. Faktisk nesten i hele verden, for det eneste andre kjente stedet denne arten er funnet på er Sipapu Ski Resort i New Mexico, 2000 m.o.h.
Kjendis-soppen i sitt «naturlige» habitat. Foto Unni R. Bjerke Gamst (c).
I 2018 skulle veien ved soppens levested i Tromsø bygges ut, og soppens liv var i fare. Men en redningsoperasjon ble satt i gang, og med stor innsatsvilje ble mycelet flyttet til Tromsø botanisk hage. Det blir nå spennende å se om soppen overlever flyttingen og trives i sitt nye hjem.
Vi på Tromsø museum – Universitetsmuseet har noen få fruktlegemer av denne soppen i vår samling. Disse blir nå DNA-strekkodet gjennom NorBOL.
Slik ser den altså ut, kjendis-soppen. Foto Unni R. Bjerke Gamst (c).
Naturhistorisk museum i Oslo har ansvar for koordinering av strekkoding av norske lav, stilksporesopp og terrestriske insekter. Fra disse gruppene plukket vi ut tre eksempler på uoverensstemmelse mellom morfologi og strekkoder, som er oppdaget her ved museet, eller av våre samarbeidspartnere.
I lavslekten Calvitimela ble flere kryptiske arter oppdaget gjennom strekkoding, her vises C. melaleuca; hvorav den ene kryptiske arten viste seg å være søsterart til C. armeniaca. Det er ikke kjent hvilken art som er C. melaleuca s.str.
I soppslekten Lepiota (Agaricales) har de fleste morfologiske arter vist seg å bestå av to kryptiske arter. Her eksemplifisert med L. boudieri og L. subalba. Med denne kunnskapen vil sannsynligvis nærmere studier avsløre morfologiske kjennetegn som skiller dem.
I den parasittiske vepseslekten Pteromalus (Hymenoptera) fant vi som i de andre gruppene kryptiske arter, men også det motsatte mønsteret på uoverensstemmelse: flere morfologisk beskrevne arter innenfor én strekkode-basert gruppe: P. egregius opptrer flere steder inne i P. albipennis-kladen. ITS2 ble også sekvensert, og viste det samme mønsteret. Det var stor genetisk variasjon innen P. albipennis, men variasjonen korresponderte ikke med morfologisk variasjon.
Vi kan konkludere med at DNA-strekkoding fungerer generelt godt som artsidentifisering for lav, sopp og insekter, men at det også i noen tilfiller peker på taksonomiske problemer og interessante evolusjonære mønstre.
Gunnhild Marthinsen, Mika Bendiksby, Tor Erik Brandrud, Bálint Dima, Lars Ove Hansen, Arild Johnsen, Jon Peder H. Lindemann, Einar Timdal
Disse resultatene ble presentert på 7th International Barcode of Life Conference, Sør-Afrika, 2017.
Helgen 7-10 september var det fagdag om marine sopper og høstsopptreff i Bodø arrangert av Salten naturlag. Det ble arrangert turer fredag, lørdag og søndag, der totalt 24 forskjellige lokaliteter ble besøkt. NorBOL hadde mulighet til å delta på tur og smale inn sopp i strålende flott vær på fredagen.
Ikke noe å si på været. Foto Marie K. Føreid Merkel CC-BY.
Det ble samlet inn store mengder sopp og det ble gjort flere interessante funn. NorBOL hadde som slagplan for treffet å få tatt prøve av alle artene som vi ikke har prøve av fra Nordland fra før av. Og vi fikk dermed tak i ca 200 prøver av tilsvarende antall arter. Vi fikk også samlet inn en del larver av soppmygg i løpet av treffet så det ble en fin fangst. Vi er dermed strålende fornøyde med helgen så takk til Salten Naturlag for et flott høstsopptreff, flotte turer, fint sosialt samvær og mange sopp til strekkoding.
Marie K. Føreid Merkel & Gunnhild Marthinsen
Sopp i kurven. Foto Marie K. Føreid Merkel CC-BY.
Gunnhild og Marie i felt. Foto Gunnhild Marthinsen CC-BY.
Søndag 3. september var det soppens dag ved Tromsø museum, med sopputstilling, soppkontroll og sopptur. Det var Tromsø soppforening som sto for arrangementet og de hadde plukket inn mange flotte arter til en mangfoldig utstilling av spiselige sopper, ikke-matsopper og giftige sopper.
Arrangementet varte i rundt fire timer og det var mange innom for å få fangsten sin kontrollert, lære mer om sopp, samt plukke opp generelle tips. Mange fikk også med seg litt informasjon om DNA-strekkoding av sopp og soppmygg fra oss i NorBOL.
Det var dekket til langbord ved Tromsø museum 3. september. Foto: Marie Føreid Merkel CC-BY.
Det har tidligere blitt strekkodet en god del av de vanligste artene av sopp fra Nord-Norge, men på soppens dag ble det funnet 10 nye som vi ikke har strekkodet fra de tre nordligste fylkene fra før. Stor takk til Tromsø soppforening for at NorBOL fikk være med; vi er storfornøyd med de flotte eksemplarene fra utstillingen og sopper som publikum hadde funnet.
Neste helg (7-10. september) er det høstsopptreff og fagdag i Bodø i regi av Salten naturlag. NorBOL skal være med og ta prøver til DNA strekkoding, og vi ser fram til en flott helg sammen med sopp fra nord og soppentusiaster fra hele landet.
Hvert år holder Tromsø soppforening soppkontroller på Tromsø Museum i soppsesongen. De arrangerer også turer for publikum og marker soppens dag. NorBOL har vært med på soppkontrollene som har blitt holdt så langt i år, og etter 3 av 5 kontroller har vi fått inn mange sopparter til DNA strekkoding.
En av soppene som ble prøvetatt: Hygrocybe cf. pratensis. Foto Marie K. Føreid Merkel CC-BY.
Soppens dag ble holdt søndag 4. september ved Tromsø museum med soppkontroll, utstilling av fersk plukket sopp samt en sopptur i nærområdet. NorBOL var til stedet under hele arrangementet og vi fikk inn ca. 20 nye arter til DNA strekkoding. De fleste kom fra utstillingen som Tromsø soppforening hadde laget og noen ble donert fra publikum.
Sopputstilling på soppens dag. Foto Marie K. Føreid Merkel CC-BY.
Under innsamlingen av materialet til Tromsø soppforenings utstilling ble det funnet en ny art for Nord Norge og denne blir nå DNA-stekkodet. Publikum ville gjerne vite mer om NorBOL, alt fra prosjektets mål og prøvetaking til hvordan prøvetatte individer blir oppbevart i Tromsø Museums samlinger. Så langt i sesongen har vi fått inn ca. 120 sopparter og det med stor hjelp fra Tromsø soppforening.
NorBOL kommer også til å delta på de to siste soppkontrollene (11. og 18. september) og vi håper på å få inn flere arter til strekkoding samt formidle informasjon om NorBOL til publikum. Mange takk til Tromsø soppforening for godt samarbeid!
Den andre uka i august dro en gruppe utenlandske og norske mykologer på feltekskursjon til Svalbard, og NorBOL fikk bli med å strekkode det de fant! Med base i Longyearbyen dro gruppen på dagsturer til Bolterdalen, Endalen, Blomsterdalen, Bjørndalen og Reveneset.
Siri Rui (UiO) samler inn Russula nana til strekkoding i Bjørndalen. Foto Aina Mærk Aspaas (CC-BY)
Ettermiddagene ble tilbrakt på UNISs fasiliteter der materialet ble bearbeidet og vevsprøver ble tatt til sekvensering. Sopp på Svalbard har ikke blitt strekkodet tidligere og turen ga derfor et viktig tilskudd av strekkoder fra arter som vokser i arktiske områder. Ivrige mykologer som var veldig positive til å dele sine funn med NorBOL gjorde at det ble en vellykket tur, og det ble tatt prøver av rundt 70 arter. Mange takk til Håvard Kauserud (UiO) og Pernille Bronken Eidesen (UNIS) for et veldig godt opplegg, og til alle andre deltakere for hyggelig samvær.
Aina Mærk Aspaas tar vevsprøver av sopp ved UNIS. Foto Siri Rui (CC-BY)
Den fantastiske sopphøsten i 2014 ga en pangstart på strekkodingen av norske stilksporesopp til BOLD-biblioteket.
Strekkodere fra Naturhistorisk museum i Oslo fikk lov til å være med på Norges sopp- og nyttevekstforbunds høstsopptreff, hvor 120 deltakere delte sine funn og sin kunnskap til våre analyser. Hele 405 arter ble samlet inn på vei til og under treffet i Sørmarka. Dette er vi svært godt fornøyd med!
I en nylig publisert artikkel forfattet av 184 taksonomer fra 37 land, deriblant Torbjørn Ekrem fra NTNU Vitenskapsmuseet, understrekes det at navngiving og beskrivelse av jordens mangfold (taksonomi) er en dynamisk vitenskap som er helt nødvendig for bevaring og bærekraftig bruk av biodiversitet og økosystemtjenester. Artikkelen er et svar på en kommentar i tidsskriftet Nature der Stephen T. Garnett og Les Christidis argumenterer for en ikke-vitenskapelig regulering organismers klassifisering. I deres øyne vil et internasjonalt panel av jurister, antropologer og sosiologer være bedre enn vitenskapelige eksperter til å regulere unødvendige endringer i navn og tilhørighet. Stabil taksonomi skal nemlig være bra for bevaring av jordens mangfold.
Bevaring av arter, og forvalting av planter, dyr og sopp som vi mennesker er avhengige av, er basert på gode forståelser av hva en art er og hva som skiller arter fra hverandre. Uavklarte artsgrenser og beskrivelser fører til gal forvaltning av naturressurser og bevaring av feil arter. Taksonomi er vitenskapen som beskriver, navngir og ordner jordens artsmangfold. Som annen vitenskap er den dynamisk, hypotesedreven og fagfellevurdert. Det må den være om vi skal forstå livet på jorda så godt som overhodet mulig.
Bevaring av biologisk mangfold krever solid og god taksonomisk forskning, ikke et utenforstående panel til å regulere hva som skal være gyldige arter. Derfor er det på høy tid at denne vitenskapen får økt anerkjennelse og ressurser nok til å beskrive de nærmere 10 millioner uklassifiserte artene som fremdeles finnes på vår planet.
En mygg er ikke alltid den myggen du tror den er. Forskning forbedrer stadig vår forståelse av arter, inkludert ulike arter stikkmygg. Foto Torbjørn Ekrem CC-BY.
Les mer i artikkelen i PLOS Biology her: Thomson SA, Pyle RL, Ahyong ST, Alonso-Zarazaga M, Ammirati J, et al. (2018) Taxonomy based on science is necessary for global conservation. PLOS Biology 16(3): e2005075. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2005075
Alfa-taksonomi er et forskningsområde som tar for seg den detaljerte kunnskapen om arter og artsgrupper, og inkluderer beskrivelse av nye arter, deres utbredelse og biologi. Med utgangspunkt i DNA-strekkodebiblioteket studerer vi en slekt av soppmygg (Mycetophilidae) som heter Allodia. I tillegg til DNA-strekkodene, ser vi også på andre genetiske markører og utseendet til Allodia-artene. Til sammen skal dette resultere i en revisjon, en slags opprydding, av hvilke arter som finnes i denne slekten og hvordan de er i slekt med hverandre og andre grupper av soppmygg.
Soppmyggene er en stor familie av tovinger (fluer, mygg og deres slektninger) som er spesielt artsrik i de nordlige delene av Europa og Amerika. Dette er trolig fordi larvene til de små tovingene lever av sopp, som også er svært artsrike og tallrike i disse områdene. Flere av artene i denne gruppen antas å ha en såkalt sirkumpolar utbredelse, altså en utbredelse tilknyttet det boreale skogbeltet og tundraen.
I Norge og resten av Skandinavia har derfor disse små myggene fått mye oppmerksomhet fra forskere, og vi har en god oversikt over den Norske faunaen, blant annet gjennom Artsprosjektet. Den akkumulerte kunnskapen om norsk og skandinavisk soppmyggfauna har resultert i mange DNA-strekkoder fra identifiserte arter. Parallelt med at referansebiblioteket for DNA-strekkoder for soppmygg ble utviklet i Norge, hadde forskere i Canada, ved universitetet i Guelph en annen tilnærming til strekkoding av insekter. I stedet for å fokusere på DNA-strekkoder for identifiserte arter, som vi gjør, strekkoder de også en mengde uidentifiserte insekter fra Malaisefeller (en insektfelle som ligner et telt, samler mange forskjellige flyvende insekter), spesielt i Canada. Dette har resultert i en mengde DNA-strekkoder uten tilknytning til artsnavn.
Figur 2: Kart fra BOLD som viser oversikten over hvor vi har DNA-strekkoder fra arter i slekten Allodia.
Samlet sett er dette et supert utgangspunkt for å studere ulike grupper av soppmygg mer detaljert, som for eksempel mangfold, utbredelsesmønstre og slektskap mellom arter. Vi kan da sammenligne både de identifiserte og ukjente DNA-strekkodene på tvers av landegrenser og regioner – perfekt for en gruppe som soppmyggene med nordlig utbredelse!
De foreløpige resultatene viser at flere arter finnes både i Canada og i Norge. I tillegg viser det seg at mange arter fra Canada trolig er nye for vitenskapen. Grunnen til at vi drar denne konklusjonen er at de dyrene som har ulik DNA-strekkode, også er ulike i genetiske markører fra kjerne DNA og i utseende. Interessant er det også at vi finner nye arter for vitenskapen i Norge! I det videre studiet skal vi se nærmere på slektskapet mellom artsgrupper i Norden og Canada.
Trude Magnussen, Stipendiat ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Disse resultatene ble presentert på 7th International Barcode of Life Conference, Sør-Afrika, 2017.
NorBOL arrangerte workshop i DNA-strekkoding 6.-8. februar ved Naturhistorisk museum i Oslo. Elleve deltakere fra Norge, Sverige, Island og Danmark lærte seg prosedyrer for innsending av materiale til strekkoding gjennom NorBOL, og bidro med arter av veps, ferskvannsinsekter, edderkopper, fåbørstemark, fisk, sopp og lav til BOLD databasen.
Et svært vellykket arrangement der mange prøver allerede er på vei til vår samarbeidspartner i Canada for sekvensering.
Gunnhild Marthinsen, NHM
Mari Darrud, Veterinærinstituttet klargjør prøver for DNA-strekkoding. Foto Gunnhild Marthinsen CC-BY.
Ved å benytte NTNUs nettsider samtykker du i at vi kan etterlate informasjonskapsler i din nettleser.
By using NTNU's websites, you agree that we may leave cookies in your browser.
English 
Norwegian Bokmål 
Kjendis-soppen i sitt «naturlige» habitat. Foto Unni R. Bjerke Gamst (c).
Slik ser den altså ut, kjendis-soppen. Foto Unni R. Bjerke Gamst (c).
